Alle hjerters dag

«Du er den fineste jeg vet utenom tv«

En eks

Kjærlighet var både mer spennende og mer flyktig for meg i tenårene og de tidlige tjueårene. Det ble ikke riktig alvorlig og dypt for jeg fylte 23, tror jeg. Da jeg var mellom 16-18, kunne jeg like gjerne være litt forelsket i 3 stykker på en gang, uten konsentrasjon eller reell evne til å elske noen av dem. Og hvis leseren nå rynker brynene og synes jeg virker promiskuøs, så kan jeg berolige deg. Jeg hadde aldri tre kjærester på en gang. Nok om det. Jeg skulle egentlig bruke denne teksten til å skrive om egenkjærlighet, men det får vente til neste post. Det var nemlig slik at det å skrive om Valentines day ikke var så enkelt som jeg først trodde!

Først har jeg litt lyst til å utdanne dere (og meg selv) i bakgrunnen for Valentines day, eller valentinsdagen/alle hjerters dag om du vil. Da jeg skulle gjøre research (hvis du har et problem med anglisismer, kan du lese masteren min. Da forstår du kanskje hvorfor jeg ikke har det). Det viste seg seg at jeg hadde null peiling på valentines day, faktisk! Eller, noe visste jeg jo. Jeg visste at det kunne dreie seg om en munk som forelsket seg i en fangevokters datter. Det høres jo ut som en litt dårlig erotisk novelle i seg selv, men denne Valentin skal ha skrevet et kjærlighetsbrev til denne utkårede, før han ble henrettet. Brevet var signert med Din Valentin. Hadde livet og skriving vært enkelt, så hadde det vært hele historien. Men sånn er det ikke. Det viste seg at man helst burde være religionshistoriker og kanskje en ganske solid filolog (og teolog!) for å kunne si noe fornuftig om dette. Jeg er ingen av delene, selv om jeg har 7,5 studiepoeng i norrøn filologi og ytterligere 7,5 i runologi (men jeg tror faktisk jeg kan kalle meg språkviter, mulig det kan styrke mitt etos noe).

Jeg måtte altså innse min egen begrensning og stole på det store internett. Ifølge vår felles venn, Wikipedia, oppstod tradisjonen med Valentinsdagen på slutten av 1500-tallet, trolig fordi man antok at fuglene begynte å pare seg på den dagen, men markeringen av kjærlighetsdagen kan også stamme fra romersk tradisjon, nemlig Lupercaliafestlighetene (Wikipedia 2018). Allerede her begynte ADHD-en i meg å protestere. Det holdt ikke med det oppslaget, og ikke søren om jeg visste hva Lupercaliafestlighetene var for noe? I tillegg var linken rød, så noen norsk artikkel om dette, ville jeg nok heller ikke finne på Wikipedia. Og hva med denne forelskede munken? Hvor ble han av?

Vel, blikket mitt scrollet nedover siden, og jeg fant svaret på hva (i alle fall hva Wikipedia sier) Lupercaliafestlighetene var. Det var snakk om en romersk fruktbarhetsmarkering med start 15.februar, hvor Gudinnen Juno var sentral. I kristen tradisjon, derimot, hadde markeringen bakgrunn i feiring av en eller flere(!) kristne helgener ved navn Valentin eller Valentinus. Så dette skulle ikke bli lett, og det demret for meg hvorfor det var dumt å love at du skulle skrive noe, før du hadde skrevet det. Men her kom jeg litt nærmere kjernen. Man mener nemlig at det har eksistert en biskop som het Valentin. Valentin røk uklar med den romerske keiseren Claudius II (Gothicus), fordi Valentin ikke ville avsverge seg kristendommen. For dette ble Valentin ble kastet i fengsel, torturert og henrettet (kort og forenklet sagt, jeg har tydelige faglige begrensninger her) (Wikipedia 2018).

Ifølge den katolske kirken, finnes det en «oppkonstruert» legende som sier at keiser Claudius hadde beordret at soldater ikke skulle inngå ekteskap, fordi dette ville redusere deres kampmoral, og at Valentin likevel hadde viet soldater i hemmelighet. Da han omsider ble kastet i fengsel, skal han ha blitt forelsket i fangevokterens datter, Julia, og hun i ham. Før han ble henrettet skal han ha skrevet et avskjedsbrev til sin kjære Julia, signet «Din Valentin» (Den katolske kirke 2019).Her fant jeg altså til slutt «min Valentin», om vi skal bli klissete med hverandre.

Det er altså ikke helt klart hvor Valentines day egentlig kommer fra, men jeg tror vi uten å sjekke så innmari mange kilder, kan fastslå at markeringen av dagen i Norge, framstår som et temmelig nytt påfunn. Vi nordmenn er jo litt trauste, og vi unngår gjerne de store og klissete kjærlighetserklæringene om vi kan, hvis ikke risikerer vi å bli kalt for påfugl, dandy, blogger og det som verre er.

Hvis vi hopper over alt det detaljerte, og for noen litt kjedelige om helgener, liturgi, historie og romersk mytologi, så kan Wikipedia videre røpe at det på 1700-tallets England ble populært å uttrykke kjærlighet ved hjelp av blomster, kort og konfekt. Dette er noe handelsstanden kan tjene penger på (slik de også gjør med farsdag, morsdag, jul, påske, Halloween osv.), og i USA i 2015 ble det solgt valentinsprodukter for 18,9 milliarder dollar. I Norge nådde markeringen en viss popularitet rundt 2010, men da mest for personer i parforhold, bemerker wikipedia, og de fleste spurte i en norsk undersøkelse, mener at dette ikke er en viktig merkedag i Norge (Wikipedia 2018).

Det betyr både at den som skulle føle seg ensom og alene på en slik dag, kan slå seg til ro med at de fleste ikke bryr seg (om dagen), og dem som skulle bli sinte på handelsstanden, kan slå seg til ro med det samme. Det eneste vi kan gjøre for å få handelsstanden til å selge mindre, er å kjøpe mindre. Utover det bør vi kanskje vurdere hva vi kan gjøre for dem vi elsker i livene våre de resterende 364 dagene i året. I tillegg burde vi kanskje vurdere hvordan vi elsker oss selv. I dag mange av oss blitt så opptatte av hva andre måtte mene og synes om oss, at vi lett kan glemme hva vi synes om oss selv. Det er litt skummelt, for som jeg sa i forrige innlegg, vil forholdet til deg selv være den eneste relasjonen som garantert varer livet ut.Tenk litt mer på deg selv, med andre ord.